«Synodalitet er et ’svært listig kodeord for å undergrave den katolske læren’», uttalte biskop Athanasius Schneider til AdVaticanum den 10. september.
Han mener at ordets vaghet er bevisst, et middel til gradvis å tilpasse katolsk lære, moral og kirkelige strukturer til protestantismen og samtidens holdninger til seksualitet.
Monsignor Schneider kaller synodalitet høydepunktet i den modernistiske bevegelsen, som fører mot relativisme. Han legger til at denne åpenheten har ett bemerkelsesverdig unntak: den tradisjonelle latinske messen.
«Dette dokumentet vil bli opphevet»
I en kommentar til dokumentet Mater Populi Fidelis, som er rettet mot de mariale titlene «medforløserinne» og «formidlerinne av alle nådegaver», hevder biskop Schneider at Kirken ikke kan oppheve språk som finnes i messebøkene og som har blitt brukt av paver, helgener og Kirkens lærere.
Han mener at dokumentet, ikke titlene, til slutt vil forsvinne: «Jeg tror at dette dokumentet i fremtiden vil bli opphevet.»
Nattverd i hånden: «et av de dypeste sårene»
Biskop Schneider kaller nattverd i hånden «et av de dypeste sårene i Kirkens legeme» og sier at paven må sette en stopper for denne praksisen: «Hvem åpnet demningen? Paven, Paul VI. Vi må være ærlige, vær så snill.»
Han minner om at Paul VI rådførte seg med verdens biskoper i 1968 og tillot nattverd i hånden til tross for at et flertall advarte om at det ville føre til misbruk, helligbrød og en svekkelse av troen.
Monsignore Schneider kaller dette et «enormt historisk ansvar» og hevder at praksisen har ført til respektløshet og helligbrøde: «Den hellige stol åpnet flommen, og den hellige stol må stenge den igjen.»
Hans mors tårer og Benedikt XVI
Biskop Schneider husker at da moren hans først fikk vite at nattverd i hånden ble praktisert i Vest-Tyskland, gråt hun av forferdelse. Etter at familien flyttet dit i 1973 og møtte denne praksisen overalt, gråt hun igjen over hvordan Kristus ble behandlet.
Disse tårene inspirerte ham til å skrive «Dominus Est» om farene ved nattverd i hånden.
Han avslørte at Benedikt XVI leste manuskriptet og skrev personlig til ham: «Dine argumenter er overbevisende.»
Schneider peker på Kasakhstan som et forbilde, der det er obligatorisk å motta nattverd på kne og på tungen. Nattverd i hånden er forbudt selv for besøkende, og det finnes ingen lekfolk som deler ut nattverden eller kvinnelige altertjenere.
Et «religionssupermarked»
Til slutt argumenterer Schneider mot store offisielle interreligiøse samlinger fordi de fremstiller katolisismen som én religion blant likeverdige, og dermed relativiserer Kristi og den katolske kirkes unike karakter.
Han beskriver slike samlinger som en «offisiell fremvisning» av et «religionssupermarked».
I stedet foreslår Schneider en «dialog i hverdagen»: katolikker som lever fredelig sammen med sine muslimske og ortodokse naboer, besøker hverandre og hjelper familier gjennom vanskeligheter.
Med utgangspunkt i sine erfaringer fra Kasakhstan hevder han at slik vanlig naboskap bidrar mer til interreligiøs fred enn store offisielle konferanser.
AI-oversettelse